Skjermbilde av dashbordet
FÅ OVERSIKT: Hvem som helst kan gå inn og sjekke utviklingen innenfor ulike sektorer som har betydning for klimagassutslippene i Bergen.
Bilde: Skjermbilde av dashbordet

Nytt verktøy for overvåkning av klimagassutslipp

Gjør det mulig å se hvordan utslippene utvikler seg – og sette inn nye tiltak om det trengs.

Bergen kommune har lansert et nytt dataverktøy, et såkalt dashbord, som viser sammenhengen mellom klimagassutslipp og utviklingstrekk i bergenssamfunnet. 

Klimadashbordet gjør det mulig å samordne innsatsen for klimaomstilling i kommunen ved å overvåke en rekke indikatorer med betydning for klimagassutslipp. Dette bøter på en av utfordringene for kommunens klimaarbeid, nemlig at det tar lang tid å regne ut hvor store utslippene faktisk er.

– Dette verktøyet gjør at vi tidligere kan få en bedre kontroll med utviklingen av klimagassutslippene, sier Christine Kahrs, byråd for byutvikling. 

– Dermed blir det enklere å sette inn kunnskapsbaserte klimatiltak som virker, dersom vi ikke får ønsket effekt av tiltak som allerede finnes, sier byråden. 

Klimadashbordet ligger åpent tilgjengelig. Alle interesserte kan dermed sjekke utviklingen innenfor for eksempel veitrafikk og energiproduksjon.

Veitrafikk

Veitrafikk står for 35 prosent av alle direkte klimagassutslipp fra Bergen og er dermed den største utslippssektoren. I dashbordet er fire indikatorer trukket frem for å belyse utslipp fra veitrafikk. Byindeksen viser om vi lykkes med nullvekstmålet for biltrafikk.

Indikatoren er det viktigste kriteriet for om vi lykkes i samarbeidet mellom stat, fylke og kommune om store samferdselsprosjekter i bergensregionen. Så lenge byindeksen er under null, er vi i tråd med nullvekstmålet slik Statens Vegvesen definerer det. Tallene viser at vi fremdeles er på rett side av streken, men at utviklingen går feil vei. De siste par årene har biltrafikken økt. Om dette fortsetter, vil vi ikke lenger være i tråd med byvekstavtalen.

Skjermbilde fra dashboardet
SE TRAFIKKEN: En av indikatorene i dashbordet viser at trafikkutviklingen for personbiler nå går i feil retning og nye virksomme tiltak er nødvendig dersom vi skal oppfylle kriteriet for finansiering av store samferdselsprosjekter.
Bilde: Skjermbilde fra dashboardet

En annen indikator i dashbordet er antall biler per husholdning. Kjøretøy forurenser ikke bare i bruk, det er også store utslipp forbundet med produksjonen av dem. Færre personbiler i Bergen betyr ikke bare mindre lokal forurensing, men også mindre globale utslipp.

Indikatoren sier også noe om hvorvidt man lykkes med å finne gode reisealternativer for bergenserne. Dersom flere kan gå, sykle, eller ta buss og bybane, trenger færre å ha egen bil. Antall biler per husholdning har gått ned i mange år, men denne nedgangen har nå stagnert. Det er tegn til at utviklingen går i feil retning.

Skjermbilde fra dashbordet
ILLUSTRERER: Antall biler per husholdning har ikke bare betydning for utslipp fra personbiler i produksjon og bruk, men sier også noe om hvorvidt man lykkes med å gi folk et alternativ til daglige reiser.
Bilde: Skjermbilde fra dashbordet

To indikatorer i klimadashbordet viser utviklingen i bilparken i Bergen. Den ene viser hvilket drivstoff nye kjøretøy i Bergen bruker helt tilbake til 2009. Den gangen ble det solgt desidert mest dieselbiler, en del bensinbiler – og nesten ikke noe annet. Siden da har elbilene stadig blitt bedre og billigere, og nå selges det knapt annet, i hvert fall på privatbilmarkedet. Den andre indikatoren viser hele kjøretøyparken og fordelingen på drivstoff. Den viser at det nå er flere elektriske kjøretøy i Bergen enn noe annet drivstoff.

I dashbordet er det en egen visning for kollektivtrafikk. Den viser en kraftig økning i bruk for både bybane og buss i Bergen, men med en markant nedgang for 2020 og 2021 på grunn av korona-epidemien. Klimagassutslipp fra buss og ferge har falt kraftig, mens utslipp fra drift av bybanen er nær null, og utslipp fra båter har økt noe.

Energiproduksjon og andre indikatorer

Det brukes ikke bare energi i Bergen, det produseres også store mengder energi, og vi tar vare på energi som ellers ville gått til spille. Restavfallet blir utnyttet til å produsere strøm og fjernvarme. Slam som tas ut fra vann- og avløpssystemet i Bergen brukes til biogassproduksjon. Biogassen brukes som drivstoff til bussene i byen.

Det er kanskje lett å tenke at det er for lite sol i Bergen til at solceller gir mening, men dette stemmer ikke. To indikatorer for solkraft viser at både installert kapasitet og produsert energi har steget kraftig i flere år.

Andre indikatorer i klimadashbordet viser bruken av landstrøm til skip, flytrafikk og hvor mye av avfallet vi sorterer og kaster. Det er også satt av en egen visning for den kommunale driften, som kommunens egne kjøretøy og reiseaktivitet.

For mange av indikatorene i dashbordet kan en trykke seg inn og se flere detaljer. Noen steder er det også infoknapper med mer beskrivelse av indikatorene, som hvor data er hentet fra og lignende.

Klimadashbordet er lansert gjennom et prosjekt som er støttet av Vestland fylkeskommune og Miljødirektoratet. Data som er brukt i dashbordet kommer fra Miljødirektoratet, Opplysningsrådet for Veitrafikk, SSB, Statens Vegvesen, Skyss, NVE, BIR, Plug, Avinor, Berg Hansen, og ulike etater i Bergen kommune. 

Les mer om: